Tingberg – jakten på en forsvunnet sentrumsgård

Skjermdump fra Digitalt museum, Rakkestadbyen fra sørvest i 1957. Antakelig var selve tingberget høyden og skogholtet i bakkant rett til høyre for midten, der det er en liten husklynge, vanndam og bygdetun. Tunene på østre Gudim og søndre Lien er delvis skjult bak skogholtet, mens låven på tunet til det opprinnelige Gudim er bak til venstre

Da jeg begynte arbeidet med å samle kilder til Gudims gårdshistorie dukket det snart opp en annen gård i kildene. I skattelister og jordebøker fra 1600-tallet framgikk det nemlig at eieren og brukeren av Gudim også eide og betalte offentlige avgifter av underbruket Tingbergøde, blant annet små skatter som hadde ligget fast siden 11-1200-tallet, såkalt Leidang og Vissøre. Men hvor har denne gården ligget?

Gårdsnavnet finnes nevnt i den såkalte Rødeboka fra 1401. Der het det at Rakkestad prestebol en del år tidligere hadde fått tre øyresbol i Tingberg fra en Gunnar Våltveit, og at gården lå i Os fjerding. Senere var Tingberg blitt solgt for fire kyr, og da biskop Eystein lot skrive sin jordebok, var gården ennå bebodd og kirken var igjen bygselrådig eier. Om gården lå i Os behøver den ikke å ha vært langt fra Gudim, for i nyere tid ligger sognegrensa kloss inntil Gudim, der den følger Dørja til utløpet i Rakkestadelva.

Kart over det sørlige Gudim med navn på jordstykker fra skylddelinger 1852 og 1854. En sidevei fra Gudim til Flatstad skilte deler av Hestehagen fra Tingbergjordet.

Etter 1600-tallet oppgis ikke lenger Tingberg i eiendomsregistrene. Var den ikke lenger i bruk under Gudim? Men så, i en føderådskontrakt fra 1787, dukket navnet opp igjen. Der het det at enka på Gudim forbeholdt seg bruken av «Tinberg Jordet paa gaarden Gudem saaledes som samme nå er indhegnet af Ager og eng». Underbruket var med andre ord blitt fullstendig integrert i gården. Og om sognegrensene var endret eller gården feilplassert lå gården nå utvilsomt i Rakkestad sogn.

Noen nærmere plassering var det tilsynelatende ikke mulig å bestemme, før det økonomiske uføret til Jens Hansen Gudim gjorde at navnet igjen flyter opp i kildene. I 1854 ble Gudim delt for fjerde gang i Jens’ tid. Denne gangen fradelte han stykket sør for tunet mellom den allerede fradelte Hestehagen langs sideveien ned til Flatstad i øst og Mjørud i vest. Og stykket ble kalt Tingbergjordet.

Navnet Tingberg knytter an til institusjonen bygdetinget, som kan føres tilbake til det gammelnorske kongedømmets bestrebelser på å styre Norge med bøndene. Slik stedfestes dette kombinerte organet for statlig styring av bygde-Norge og bygdekommunale selvstyreorganet kloss inntil et sentrum for før-kristen gudsdyrking, Gud-heim. Selve tingberget var vel helst høyden der bygdetunet finnes i dag? Poetisk nok ser dermed rådhuset i Rakkestad ut til å være plassert på grunnen til gården som var navngitt etter dets eldgamle motstykke.

Advertisements
Categories: Uncategorized | Stikkord: , , | 2 kommentarer

Velkommen til bygdebloggen.

Omriss av Flatstad, Mjørud og Gudim 12. september satte jeg i gang arbeidet med gårds- og slektshistorie for Rakkestad sentrum. De neste årene skal historiene til alle bostedene og de som har bodd og arbeidet her nøstes sammen i en bok. I skrivende stund holder jeg på med gårdshistoria til de tre opprinnelige gårdene Flatstad, Mjørud og Gudim.

Her vil jeg blogge om løst og fast som dukker opp under arbeidet. Det kan være oppdateringer på hva jeg driver med, små artikkelutkast, nøtter eller spennende funn.

Categories: Uncategorized | 2 kommentarer

Blogg på WordPress.com.