Posts Tagged With: Flatstad

Kartene forteller – Sentrum i 1822

unknown title

Rakkestad i 1822 med senere korrigeringer og oppdateringer i rødt. Dette kartet var grunnlaget for de trykte amtskartene fra 1820-tallet til utpå 1850-tallet. Utsnitt. Kartverket.

Vi husker militærkartet fra 1882 som jeg skrev om i denne posten, og vi ser at det ikke er så mye som har skjedd med veinettet i løpet av de 60 årene mellom de to kartene. 1822-kartet har med den nye hovedveitraseen nordover fra Bodalsbrua mot Høland via Lund, som ble lagt om på 1810-tallet. Ikke minst har det med den nye Haldenveien. De to nye traseene skapte sammen Bergenhuskrysset slik vi kjenner det i dag. Kåensveien via Flatstad  og søndre Lien er inntegnet i ettertid, og ble bygget omkring 1850, men den delen av traseen som ligger sør for Lien finnes også på eldre kart.

Kartet fra 1822 viser også gårddelingene og utskiftingene på Flatstad, Mjørud og Gudim i årene etter 1822. På Mjørud ble det gamle klyngetunet oppløst i 1824, og tunet på det som skulle bli østre eller øvre Mjørud flyttet dit det ligger i dag. Gudim ble stykket opp i 1832, og østre, vestre og søndre Gudim, samt Gudimkroken og Gudimtangen etablert som selvstendige bruk. Av kartet framgår det at tegneren har hatt store problemer med plasseringen av Gudimtangen, som tidligere hadde eksistert som husmannsplass. Delingen av Flatstad fant sted i 1853 og det søndre tunet er omtrentlig plassert. Interessant er det at en husmannsplass under gården er inntegnet helt sør mot Bergenhus og Kleven.

Vi ser at det har funnet sted flere rettinger, ikke bare i plasseringen av Gudimtangen i forhold til Liensbekken, men også tunet på Grårud . Fortiden – ikke minst den kartfestede fortiden – var ikke så statisk som vi gjerne forestiller oss.

Kilder

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Sentrums eldste stående enebolig?

Sundby 7.012

Villa Sundby i dag. Foto: Skjermdump fra Google Streetview.

Du har kanskje lagt merke til den, villaen som ligger over veien fra Bunnpris litt for tett innved Storgata?

Huset ble satt opp i 1904 og er blant de de eldste eneboligene som ble bygget i sentrum, og sannsynligvis den eldste som ennå har sitt opprinnelige utseende intakt. Det er ellers gjerne kjøpmann Iver Andersens (1844-1928) og Maren Hansdatters (1851-1940) bolig på Bjerkelund fra 1885 – der Triangelgården står i dag – som regnes som det eldste rene bolighuset, men det var opprinnelig hovedbygningen på et lite gårdsbruk.

Sundby s. 91

Villa Sundby. Foto til nyutgivelsen av Fladstads sentrumshistorie i 2004, Rakkestad lokalsamling.

Den beskjedne villa Sundby ble reist av Johanne Bøhn (1871-1942) og Ludvig Østby (1859-1915) i 1904. Huset på halvannen etasje var reist i tre-tommers maskinlaft og kledt. Det stod i hennes navn, kanskje for å hindre det i å gå med i dragsuget om Ludvigs store gründerprosjekt skulle gå dukken. Til og med innboet og Ludvigs gangklær var overført til Johanne. Sannsynligvis var det da også hun som hadde brakt kapitalen inn i familien, enebarn som hun var av gårdbrukerne på nordre Bøen. Ludvig var fra en husmannsplass under Gjerberg. Han hadde vært gift før, med dattera fra en plass under Østby og hadde selv vært husmann der. Mens Johanne hadde med seg ei datter inn i ekteskapet, hadde Ludvig et par barn. Det ene utvandret til USA mens det andre giftet seg med en kar ved jernbanen og flyttet med ham. Selv hadde Ludvig vært både sagbruksarbeider og trelasthandlerfullmektig, handelsbetjent, lensmannsbetjent og auksjonarius.

Ludvigs store gründerprosjekt var Sundby Sag & Høvleri et dampdrevet sagbruk som strakte seg fra boligen og omtrent ned til Jet-stasjonen i sør. Sagbruket feiret sin 75-årsdag i 1975, angivelig etter at Sundby hadde satt opp det første sagbruket allerede høsten 1900, og senere anlagt høvleri på stedet. Østby averterte høvellast fra 1904. Tomta var satt sammen av to parseller som sammen utgjorde en stripe av Bjerkelund og Elverud som var blitt liggende øst for hovedveien etter at den ble lagt om i 1895.

Etter unionsoppløsningen i 1905 tok også Rakkestad del i det vi gjerne kaller den nye arbeidsdagen, en vekstperiode som strakte seg inn i mellomkrigstiden, og på sagbruket var de første årene preget av en rivende utvikling med stadig utskifting av maskineriet og nye bygninger. Opprinnelig kom drivkraften til sag og høvel fra en lokomobil. Den brannfarlige kraftkilden var plassert i et eget lokomobilhus, vernet med en steinmur mot høvleribygningen, der remmer overførte kraft til kantsag, kløvsag, kappsag og høvelmaskin. Det ble skaffet en stripe tilleggsjord fra nordre Fladstad i bakkant allerede i 1905 nytt skur og saghus med sirkelsager reist på stedet, senere også materialhus. En kraftigere Jensen & Dahl nr 1 høvelmaskin var satt inn i 1908 og i 1910 ble lokomobilen byttet ut med dampmaskin med innmurt kjele.

Ludvig trakk seg ut i 1912, og solgte bedriften til Gunder Herrefosser. Sammen med Johan Christoffersen Sæves satset Ludvig i stedet på moderne energiformer da de året etter etablerte Rakkestad elektriske sag & mølle på leid jord vest for jernbanelinja. Siden skulle Sundbysaga bli flyttet til stedet under navnet Rakkestad Sag & Høvleri, men det er en annen historie.

Etter Ludvigs død i 1915, ser det ut til at Johanne innredet en egen leilighet i andre etasje og installerte bakerovn i kjelleren, og slik livnærte seg i enkestand. Jenny (1891-1937) og urmaker Kristian Solberg (1888-1959) bodde til leie her i 1921. Dina (1885-1965) og sykkelfabrikant Iver Heier (1880-1957) leide husrom en kort tid etter at de giftet seg. Anna (1885-1958) og skomakermester Gustav Syvertsen (1885-1955) flyttet inn senere på 1920-tallet, og herfra drev de skomakerforretning på Vålerenga i Oslo i en mannsalder. Gulborg Bøhn, gift Bøhren i Oslo, arvet Sundby etter mora i 1943 og leide ut stedet til hun solgte det i 1954.

Signe (d. 1987) og Johannes «Jes» Haraldstad (1912-2000) flyttet inn på Sundby i 1954. Jes var ekspeditør, senere kasserer og bokholder i Rakkestad handelsbolag, engasjert i mannskoret Ljom og kinomaskinist. Etter at han ble enkemann, solgte han stedet i 1989 til Dagfinn Harlem, og inn flyttet Dagfinns mor, Randi Harlem, som nylig var blitt enke. Ellers ble huset brukt av sjåfører for Dagfinns firma, Harlem transport.

Se også

  • David Gundersen, Rakkestad sag & høvleri 1900-1975, Rakkestad 1975, s. 3.
  • Odd Fladstad, Et sentrum blir til, Rakkestad 1987, s. 91ff, 174, 177, 233.
Categories: Uncategorized | Stikkord: , , | Legg igjen en kommentar

Kartverket frigjør historiske kart

Hemmelig militærkart over Østfold tegnet av en løytnant Solem i 1882. Slike kart kan gi uvurderlig informasjon om gamle veifar og bosteder. Kartet viser veiene i Rakkestad slik de var før omleggingene på 1890-tallet. Kartverket.

I disse dager har Kartverket sluppet en mengde av sine digitaliserte gamle håndtegnede kart ut på nettet i høyoppløselig form.

For Rakkestad sentrum sin del er slike kart en uvurderlig kilde til den eldre historia fordi det har skjedd så store fysiske endringer i landskapet med veiomlegginger og jernbane.

Her kan vi kikke nærmere på et kart som viser veinettet slik det var da jernbanen kom. Det dreier seg om et militærkart i samme målestokk som Norgeskart-serien vi bruker i dag, 1:50 000.

Ved Rakkestad stasjon ligger meieriet alene, mens bygningen til Fladstad interessentskab er avmerket nede ved jernbanebrua over Rakkestadelva. Den ti år gamle Alleen strakte seg fra jernbaneovergangen og opp til Gudim, med en stikkvei videre til østre Gudim og Lien. Byggingen av Johs. C. Liens gate lå ennå et drøyt ti-år fram i tid. Det gikk en gårdsvei fra Lien og østre Gudim over nordre Flatstad og ned til Storgata rett vest for tunet på gården. Veien ble antakelig tatt ut av bruk i forbindelse med omleggingene på 1890-tallet, men spor etter den finnes ennå ved bygdetunet. Ellers ser vi at det gikk et tråkk fra øvre til nedre Mjørud. Den såkalte rodeveien forbi Mjørudgårdene og over Stemme bru var ennå ikke anlagt. Vi finner de to plassene under øvre og nedre Mjørud, men under Flatstad finnes verken Flatland eller Kassa (Kassa på kartet er plassen under Bergenhus ved samme navn). Vi ser også enkelt mindre unøyaktigheter på slike tegnede kart. Navnet Gudimkroken er plassert ved Sæves-Gudim i stedet for der gården er markert rett vest for jernbanelinja.

rektangelht50_15a-3_1882 - Rakkestad sentrum

Rakkestad sentrum, med gårdsbruk og husmannsplasser. Kartverket.

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Vaterland – en forstadsbebyggelse?

VaterlandVaterland ligger sør for den opprinnelige stasjonsbyen, avgrenset av Storgata i øst og Rakkestadelva i vest. Utbredelsen er usikker, men kan vel sies å strekke seg fra Brogata i nord til og med Stortorget i sør. Navnet er sannsynligvis hentet fra Vaterland i Fredrikstad og Oslo og kan kobles til stedets eldste bebyggelse.

Det var på 1880-tallet de første stuene ble satt opp i søndre Flatstads utmark ned mot Rakkestadelva. Før 1890 var det fradelt tomter til fire stuer langs det som i dag kalles Elvegata, hvor det bodde arbeidere og håndverkere. Siden varte det helt til begynnelsen av 1910-tallet før tettstedet ved stasjonen spredte seg helt ned hit. I første halvdel av 1920-tallet ble så området videre utbygd og avrundet i sør av Otto Lundkvists gartneri.

Navnet festet seg antakelig allerede i tiden før 1910, da stedet ennå hadde preg av å være en forstadsbebyggelse i miniatyr. Det gikk antakelig heller ikke rakstingene hus forbi at stuene her var en tanke mindre enn forretningsbyggene oppe ved stasjonen.

 
For kilder, kikk på Pantebøker, Rakkestad sorenskriveri
Categories: Uncategorized | Stikkord: , | Legg igjen en kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.