Posts Tagged With: Gudim

Kartene forteller – Sentrum i 1822

unknown title

Rakkestad i 1822 med senere korrigeringer og oppdateringer i rødt. Dette kartet var grunnlaget for de trykte amtskartene fra 1820-tallet til utpå 1850-tallet. Utsnitt. Kartverket.

Vi husker militærkartet fra 1882 som jeg skrev om i denne posten, og vi ser at det ikke er så mye som har skjedd med veinettet i løpet av de 60 årene mellom de to kartene. 1822-kartet har med den nye hovedveitraseen nordover fra Bodalsbrua mot Høland via Lund, som ble lagt om på 1810-tallet. Ikke minst har det med den nye Haldenveien. De to nye traseene skapte sammen Bergenhuskrysset slik vi kjenner det i dag. Kåensveien via Flatstad  og søndre Lien er inntegnet i ettertid, og ble bygget omkring 1850, men den delen av traseen som ligger sør for Lien finnes også på eldre kart.

Kartet fra 1822 viser også gårddelingene og utskiftingene på Flatstad, Mjørud og Gudim i årene etter 1822. På Mjørud ble det gamle klyngetunet oppløst i 1824, og tunet på det som skulle bli østre eller øvre Mjørud flyttet dit det ligger i dag. Gudim ble stykket opp i 1832, og østre, vestre og søndre Gudim, samt Gudimkroken og Gudimtangen etablert som selvstendige bruk. Av kartet framgår det at tegneren har hatt store problemer med plasseringen av Gudimtangen, som tidligere hadde eksistert som husmannsplass. Delingen av Flatstad fant sted i 1853 og det søndre tunet er omtrentlig plassert. Interessant er det at en husmannsplass under gården er inntegnet helt sør mot Bergenhus og Kleven.

Vi ser at det har funnet sted flere rettinger, ikke bare i plasseringen av Gudimtangen i forhold til Liensbekken, men også tunet på Grårud . Fortiden – ikke minst den kartfestede fortiden – var ikke så statisk som vi gjerne forestiller oss.

Kilder

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Kartverket frigjør historiske kart

Hemmelig militærkart over Østfold tegnet av en løytnant Solem i 1882. Slike kart kan gi uvurderlig informasjon om gamle veifar og bosteder. Kartet viser veiene i Rakkestad slik de var før omleggingene på 1890-tallet. Kartverket.

I disse dager har Kartverket sluppet en mengde av sine digitaliserte gamle håndtegnede kart ut på nettet i høyoppløselig form.

For Rakkestad sentrum sin del er slike kart en uvurderlig kilde til den eldre historia fordi det har skjedd så store fysiske endringer i landskapet med veiomlegginger og jernbane.

Her kan vi kikke nærmere på et kart som viser veinettet slik det var da jernbanen kom. Det dreier seg om et militærkart i samme målestokk som Norgeskart-serien vi bruker i dag, 1:50 000.

Ved Rakkestad stasjon ligger meieriet alene, mens bygningen til Fladstad interessentskab er avmerket nede ved jernbanebrua over Rakkestadelva. Den ti år gamle Alleen strakte seg fra jernbaneovergangen og opp til Gudim, med en stikkvei videre til østre Gudim og Lien. Byggingen av Johs. C. Liens gate lå ennå et drøyt ti-år fram i tid. Det gikk en gårdsvei fra Lien og østre Gudim over nordre Flatstad og ned til Storgata rett vest for tunet på gården. Veien ble antakelig tatt ut av bruk i forbindelse med omleggingene på 1890-tallet, men spor etter den finnes ennå ved bygdetunet. Ellers ser vi at det gikk et tråkk fra øvre til nedre Mjørud. Den såkalte rodeveien forbi Mjørudgårdene og over Stemme bru var ennå ikke anlagt. Vi finner de to plassene under øvre og nedre Mjørud, men under Flatstad finnes verken Flatland eller Kassa (Kassa på kartet er plassen under Bergenhus ved samme navn). Vi ser også enkelt mindre unøyaktigheter på slike tegnede kart. Navnet Gudimkroken er plassert ved Sæves-Gudim i stedet for der gården er markert rett vest for jernbanelinja.

rektangelht50_15a-3_1882 - Rakkestad sentrum

Rakkestad sentrum, med gårdsbruk og husmannsplasser. Kartverket.

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Visste du at det har vært gravhauger på Gudim?

korsbeslag

Korsbeslaget på Gudim i insulær (av insulae: ‘øy’) stil. Høyre og venstre arm har geometriske ornamenter hentet fra keltisk stil, mens øvre og nedre har dyreornamenter fra angelsaksisk stil.

Det lå tidligere to større gravfelt på Gudim. Begge er fjernet, sannsynligvis i siste halvdel av 1800-tallet. Gravhaugene hadde vært ukjente for oss om det ikke hadde vært for den unge hobbyarkeologen og jusstudenten Anders Lorange (1847-88). I siste halvdel av 1860-årene turnerte han det østlige Norge. I løpet av sommeren 1868 alene rakk han å få endevendt hele 125 gravhauger i sin jakt på oldsaker og jernalderens kulturhistorie. Loranges arbeid fant sted før det kom på plass et skikkelig vern av eldre kulturminner, og samtidig som det ene gravfeltet etter det andre ble kjørt ut av gårdbrukerne som ledd i det som har blitt kalt Det store hamskiftet i jordbruket.

Lorange var innom Gudim på sin ferd, og her lot han fortelle at det sommeren 1868 var blitt planert ut en stor rund gravhaug på dyrket mark vest for husene på gården. Der støtte man på et firkantet tømret rom av forkullede eller oppråtnede tømmerstokker, men ingen oldsaker var å finne. På samme felt lå det ved Loranges besøk fremdeles flere hauger igjen, foruten åtte hauger på et skråfjell sør for husene på gården.

Det meste av Gudim ble drevet fra østre Gudim 9/3 da Lorange besøkte gården, og selv om det opprinnelige tunet ennå stod, var det vel tunet på østre Gudim som var utgangspunkt for stedsanvisningene.

Da den første systematiske kulturminneregistreringen ble gjennomført i Rakkestad av R.K. Brynildsen i 1911, kunne han ikke finne igjen noen av haugene på Gudim. Det ble opplyst at haugen Lorange omtalte skulle ligge «på Gudum søndre, rett nord for den nye lensmannsgård» (Fagertun 9/33), og at det ennå skulle være 2-3 mindre hauger på gårdens grunn.

Gravhaugene nær gårdene er fysiske minner etter eldre eller jernalder, kanskje like gamle som heim-navnet selv. I motsetning til tidligere praksis, ble jernalderens gravfelt lagt i tilknytning til bebyggelsen, der hver gård hadde sitt eget gravfelt – sin egen «ættebakke» som Øystein Johansen skriver om i bygdeboka. Gravfeltet på Gudim kan ha vært i bruk gjennom århundrer. Sekundærbegravelser i samme haug var ikke uvanlig, og da kristendommen gjorde slutt på skikken var det dermed levningene etter en allerede eldgammel, skriftløs historie som lå i bakkene nedenfor tunet på Gudim.

Av andre funn ble et lite bronsestykke funnet i hagen sør for tunet på østre Gudim i 1954. Det er korsformet og har opprinnelig sannsynligvis vært et seletøysbeslag. På et tidspunkt var det blitt omgjort til et kvinnesmykke ved at det ble boret et hull og en nål festet på baksiden. Beslaget er forgylt og dekorert i såkalt insulær stil, en stil som var felles for de britiske øyer i perioden 5-800 e.kr. Stilen tar opp i seg keltiske geometriske figurer og angelsaksisk og germansk dyreornamentikk, og beslaget er da også tidligere gjerne omtalt som irsk eller keltisk. Hanne Lovise Aannestad holder på med doktorgrad om slike gjenstander og har antydet beslagets opprinnelse til Northumbria, hvor mye av den insulære kunsten ble produsert ved klostre og mobile verksteder. De fleste av gjenstandene i denne stilen som er funnet i Norge, er fra graver fra 800-tallet. Trolig er også funnet på Gudim fra en av gravhaugene på gården, fra en kvinnegrav som var blitt dratt utover på slutten av 1800-tallet og som ble dukket opp da Helen Gudim arbeidet i hagen.

Vi kan ikke vite hvordan beslaget kom til gården, om det var gårdbrukeren selv som hadde vært i viking og hatt med seg beslaget hjem som smykke til kona, eller om det var handelsvare. Hvorom det enn var hadde skandinavene for vane å gjøre om fremmede gjenstander til kvinnesmykker.

I senere år har det vært gjort forsøk på å gjenfinne gravfeltene ved flateutgravninger og søk med metalldetektor, men uten suksess. Kanskje er det ennå håp om at de dukker opp?

Litteratur

  • Anders Lund Lorange, Antikvariske efterretninger meddelte Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Særskilt Aftryk af Aarsberetniningen for 1868 fra Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring, Kristiania 1869, s. 33.
  • A.W. Brøgger, Østfolds oldtidsminner, Oslo 1932, s, 59.
  • Øystein Johansen, Rakkestad bygdebok, bd 1, s. 176f, 182, 253.
  • Ellen Anne Pedersen m.fl., Øst for Folden. Østfolds Historie, bd 1, 2003, s. 342.
Categories: Uncategorized | Stikkord: | Legg igjen en kommentar

Tingberg – jakten på en forsvunnet sentrumsgård

Skjermdump fra Digitalt museum, Rakkestadbyen fra sørvest i 1957. Antakelig var selve tingberget høyden og skogholtet i bakkant rett til høyre for midten, der det er en liten husklynge, vanndam og bygdetun. Tunene på østre Gudim og søndre Lien er delvis skjult bak skogholtet, mens låven på tunet til det opprinnelige Gudim er bak til venstre

Da jeg begynte arbeidet med å samle kilder til Gudims gårdshistorie dukket det snart opp en annen gård i kildene. I skattelister og jordebøker fra 1600-tallet framgikk det nemlig at eieren og brukeren av Gudim også eide og betalte offentlige avgifter av underbruket Tingbergøde, blant annet små skatter som hadde ligget fast siden 11-1200-tallet, såkalt Leidang og Vissøre. Men hvor har denne gården ligget?

Gårdsnavnet finnes nevnt i den såkalte Rødeboka fra 1401. Der het det at Rakkestad prestebol en del år tidligere hadde fått tre øyresbol i Tingberg fra en Gunnar Våltveit, og at gården lå i Os fjerding. Senere var Tingberg blitt solgt for fire kyr, og da biskop Eystein lot skrive sin jordebok, var gården ennå bebodd og kirken var igjen bygselrådig eier. Om gården lå i Os behøver den ikke å ha vært langt fra Gudim, for i nyere tid ligger sognegrensa kloss inntil Gudim, der den følger Dørja til utløpet i Rakkestadelva.

Kart over det sørlige Gudim med navn på jordstykker fra skylddelinger 1852 og 1854. En sidevei fra Gudim til Flatstad skilte deler av Hestehagen fra Tingbergjordet.

Etter 1600-tallet oppgis ikke lenger Tingberg i eiendomsregistrene. Var den ikke lenger i bruk under Gudim? Men så, i en føderådskontrakt fra 1787, dukket navnet opp igjen. Der het det at enka på Gudim forbeholdt seg bruken av «Tinberg Jordet paa gaarden Gudem saaledes som samme nå er indhegnet af Ager og eng». Underbruket var med andre ord blitt fullstendig integrert i gården. Og om sognegrensene var endret eller gården feilplassert lå gården nå utvilsomt i Rakkestad sogn.

Noen nærmere plassering var det tilsynelatende ikke mulig å bestemme, før det økonomiske uføret til Jens Hansen Gudim gjorde at navnet igjen flyter opp i kildene. I 1854 ble Gudim delt for fjerde gang i Jens’ tid. Denne gangen fradelte han stykket sør for tunet mellom den allerede fradelte Hestehagen langs sideveien ned til Flatstad i øst og Mjørud i vest. Og stykket ble kalt Tingbergjordet.

Navnet Tingberg knytter an til institusjonen bygdetinget, som kan føres tilbake til det gammelnorske kongedømmets bestrebelser på å styre Norge med bøndene. Slik stedfestes dette kombinerte organet for statlig styring av bygde-Norge og bygdekommunale selvstyreorganet kloss inntil et sentrum for før-kristen gudsdyrking, Gud-heim. Selve tingberget var vel helst høyden der bygdetunet finnes i dag? Poetisk nok ser dermed rådhuset i Rakkestad ut til å være plassert på grunnen til gården som var navngitt etter dets eldgamle motstykke.

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , | 2 kommentarer

Blogg på WordPress.com.