Posts Tagged With: kart

Kartene forteller – Sentrum i 1822

unknown title

Rakkestad i 1822 med senere korrigeringer og oppdateringer i rødt. Dette kartet var grunnlaget for de trykte amtskartene fra 1820-tallet til utpå 1850-tallet. Utsnitt. Kartverket.

Vi husker militærkartet fra 1882 som jeg skrev om i denne posten, og vi ser at det ikke er så mye som har skjedd med veinettet i løpet av de 60 årene mellom de to kartene. 1822-kartet har med den nye hovedveitraseen nordover fra Bodalsbrua mot Høland via Lund, som ble lagt om på 1810-tallet. Ikke minst har det med den nye Haldenveien. De to nye traseene skapte sammen Bergenhuskrysset slik vi kjenner det i dag. Kåensveien via Flatstad  og søndre Lien er inntegnet i ettertid, og ble bygget omkring 1850, men den delen av traseen som ligger sør for Lien finnes også på eldre kart.

Kartet fra 1822 viser også gårddelingene og utskiftingene på Flatstad, Mjørud og Gudim i årene etter 1822. På Mjørud ble det gamle klyngetunet oppløst i 1824, og tunet på det som skulle bli østre eller øvre Mjørud flyttet dit det ligger i dag. Gudim ble stykket opp i 1832, og østre, vestre og søndre Gudim, samt Gudimkroken og Gudimtangen etablert som selvstendige bruk. Av kartet framgår det at tegneren har hatt store problemer med plasseringen av Gudimtangen, som tidligere hadde eksistert som husmannsplass. Delingen av Flatstad fant sted i 1853 og det søndre tunet er omtrentlig plassert. Interessant er det at en husmannsplass under gården er inntegnet helt sør mot Bergenhus og Kleven.

Vi ser at det har funnet sted flere rettinger, ikke bare i plasseringen av Gudimtangen i forhold til Liensbekken, men også tunet på Grårud . Fortiden – ikke minst den kartfestede fortiden – var ikke så statisk som vi gjerne forestiller oss.

Kilder

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Kartverket frigjør historiske kart

Hemmelig militærkart over Østfold tegnet av en løytnant Solem i 1882. Slike kart kan gi uvurderlig informasjon om gamle veifar og bosteder. Kartet viser veiene i Rakkestad slik de var før omleggingene på 1890-tallet. Kartverket.

I disse dager har Kartverket sluppet en mengde av sine digitaliserte gamle håndtegnede kart ut på nettet i høyoppløselig form.

For Rakkestad sentrum sin del er slike kart en uvurderlig kilde til den eldre historia fordi det har skjedd så store fysiske endringer i landskapet med veiomlegginger og jernbane.

Her kan vi kikke nærmere på et kart som viser veinettet slik det var da jernbanen kom. Det dreier seg om et militærkart i samme målestokk som Norgeskart-serien vi bruker i dag, 1:50 000.

Ved Rakkestad stasjon ligger meieriet alene, mens bygningen til Fladstad interessentskab er avmerket nede ved jernbanebrua over Rakkestadelva. Den ti år gamle Alleen strakte seg fra jernbaneovergangen og opp til Gudim, med en stikkvei videre til østre Gudim og Lien. Byggingen av Johs. C. Liens gate lå ennå et drøyt ti-år fram i tid. Det gikk en gårdsvei fra Lien og østre Gudim over nordre Flatstad og ned til Storgata rett vest for tunet på gården. Veien ble antakelig tatt ut av bruk i forbindelse med omleggingene på 1890-tallet, men spor etter den finnes ennå ved bygdetunet. Ellers ser vi at det gikk et tråkk fra øvre til nedre Mjørud. Den såkalte rodeveien forbi Mjørudgårdene og over Stemme bru var ennå ikke anlagt. Vi finner de to plassene under øvre og nedre Mjørud, men under Flatstad finnes verken Flatland eller Kassa (Kassa på kartet er plassen under Bergenhus ved samme navn). Vi ser også enkelt mindre unøyaktigheter på slike tegnede kart. Navnet Gudimkroken er plassert ved Sæves-Gudim i stedet for der gården er markert rett vest for jernbanelinja.

rektangelht50_15a-3_1882 - Rakkestad sentrum

Rakkestad sentrum, med gårdsbruk og husmannsplasser. Kartverket.

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Blogg på WordPress.com.