Posts Tagged With: kilder

En gammel takst fra Mjørudmølla

Branntakstprotokollen

På Statsarkivet i Oslo ligger det en tykk, loslitt protokoll over lensmannens branntakster for Rakkestad. Den lå opprinnelig i lensmannsarkivet, men ble for en del år siden plukket ut derfra og lagt i arkivet til Norges brannkasses. I protokollen finner vi beskrivelser, ofte detaljerte, av næringsbygg i Rakkestad mellom 1846 og 1909 og deres inventar. Også husene på ett og annet gårdsbruk er tatt med.[1]

1873

Vi kan trekke ut et eksempel fra Mjørud som viser hvordan den gamle mølla der i 1873-74 omdannes fra en mer eller mindre tradisjonell bygdemølle til en moderne industribedrift. Det var Anne Johanne Olsdatter (1853-1939) og Johan Anton Kristensen (1848-1910) som tok ut branntakst på møllebruket i forbindelse med at de overtok Mjørud fra hennes bror i 1873.

folio 121b

folio 121b

Mølla var oppført i én etasje med røst i retning øst-vest og var 7,5 m lang og 9,1 m bred, 4,0 m høy til takskjegget og derfra 3,0 m til mønet. Bygningen var reist i bindingsverk, kledt med bord utvendig og hadde fem vinduer og en enkelt og en dobbelt dør. Taket var for en del tekt med tegl og ellers med bord. Det hele balanserte på en 2,8 m høy grunnmur i vest mot elva og seks røyser på 2,8 til 1,1 m i øst. En tømmerbro gjorde bygningen landfast og fra første etasje gikk en trapp opp til røstetasjen, hvor en heiseanordning lettet møllerens arbeid.

I nordenden av møllehuset var et tilbygg med tørkehus under bygging. Det var i bindingsverk på 6,9 x 4,2 m og 2,2 m til takskjegget med skråtak, kledt og tekt med bord. Selve tørkeplassen var en tørkeplate på gråsteinsmur med en mursteinspipe over som strakte seg 0,3 m over taket og forlenget med et 0,9 m høyt jernrør. Det hele ble taksert til 1010 spd.

folio 122

folio 122

I tillegg til to sammalskverner, taksert til 120 og 130 spd, fantes en siktekvern taksert til 160 spd. Alt ble drevet av tre kvernkaller. Så langt er det lite annet enn siktekverna som peker seg ut.

1874

Året etter viser en ny takst at mye arbeid var lagt ned og nye maskiner kjøpt inn. Økt krafttilgang ble sikret ved at de tre kvernkallene ble supplert med et stort og et lite vannhjul, med diametre på henholdsvis 3,1 og 1,8 m. Der kvernkallene stod i direkte forbindelse med sine kverner, ble kraften fra vannhjulene overført fra gravhjul til loddrette jernstag via vinkelgir. [2] Fem vannrenner forsynte de fem kraftkildene, og fremdeles var det én maskin til hver kraftkilde. Maskinene var tre sammalskverner (to fra Trondheim og én fra England) til henholdsvis 150, 160 og 180 spd og to siktekverner (én fra Trondheim og en fra Frankrike) til henholdsvis 190 og 300 spd. Antakelig var de norske maskinene de samme som ble nevnt året før, mens de fra England og Frankrike var nyinnkjøpte.

Kraftoverføring fra vannhjul. 1. vannhjul, 2. aksel, 3. gravhjul, 4. krondrev, 5 kvern (gjengitt uten tillatelse fra Dansk Mølle Forum)

Nå var det blitt innredet møllerstue med jernovn i mølla. I tørkerommet holdt en murer på med å mure opp et ekstra tørkested med mursteinspipe og jernrør over taket. Bordtaket skulle byttes med teglstein. Den samlede taksten var mer enn doblet til 2550 spd. Det samme gjaldt sannsynligvis møllas kapasitet.

Epilog

10 år senere ble mølla tatt ned og gjenreist, dobbelt så stor. Den brant i 1898, og alt maskineriet gikk tapt. Takket være brannforsikringen var det imidlertid mulig å sette opp nytt. I 1908 brant mølla på nytt. Møllene var utsatt for brann, neddynget som de var av lett antennelig melstøv og gnister fra kvernende stein. Mølla ble igjen gjenreist, men tiden var løpt fra vassdrevne bygdemøller, og en ny elektrisk mølle ble reist ved Rakkestad stasjon.

Se også Kaaen sag og mølle på historielagets hjemmesider.


[1] SAO/A-11366 1846-1959, F Branntakster, Fa Branntakstprotokoller 1, 1846-1959, L0001 Branntakstprotokoll, 9.2.1946-27.7.1909

[2] Sigurd Grieg, «Kvernkall og mølle», i Volund, Teknisk museums årbok 1960, s. 9-45; Gulbrand Gulbrandsen, G. (1969) «Kornmaling gjennom tiderne», i Volund, Teknisk museums årbok 1969, s. 9-156. Se også http://millstone.no

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , | Legg igjen en kommentar

Tingberg – jakten på en forsvunnet sentrumsgård

Skjermdump fra Digitalt museum, Rakkestadbyen fra sørvest i 1957. Antakelig var selve tingberget høyden og skogholtet i bakkant rett til høyre for midten, der det er en liten husklynge, vanndam og bygdetun. Tunene på østre Gudim og søndre Lien er delvis skjult bak skogholtet, mens låven på tunet til det opprinnelige Gudim er bak til venstre

Da jeg begynte arbeidet med å samle kilder til Gudims gårdshistorie dukket det snart opp en annen gård i kildene. I skattelister og jordebøker fra 1600-tallet framgikk det nemlig at eieren og brukeren av Gudim også eide og betalte offentlige avgifter av underbruket Tingbergøde, blant annet små skatter som hadde ligget fast siden 11-1200-tallet, såkalt Leidang og Vissøre. Men hvor har denne gården ligget?

Gårdsnavnet finnes nevnt i den såkalte Rødeboka fra 1401. Der het det at Rakkestad prestebol en del år tidligere hadde fått tre øyresbol i Tingberg fra en Gunnar Våltveit, og at gården lå i Os fjerding. Senere var Tingberg blitt solgt for fire kyr, og da biskop Eystein lot skrive sin jordebok, var gården ennå bebodd og kirken var igjen bygselrådig eier. Om gården lå i Os behøver den ikke å ha vært langt fra Gudim, for i nyere tid ligger sognegrensa kloss inntil Gudim, der den følger Dørja til utløpet i Rakkestadelva.

Kart over det sørlige Gudim med navn på jordstykker fra skylddelinger 1852 og 1854. En sidevei fra Gudim til Flatstad skilte deler av Hestehagen fra Tingbergjordet.

Etter 1600-tallet oppgis ikke lenger Tingberg i eiendomsregistrene. Var den ikke lenger i bruk under Gudim? Men så, i en føderådskontrakt fra 1787, dukket navnet opp igjen. Der het det at enka på Gudim forbeholdt seg bruken av «Tinberg Jordet paa gaarden Gudem saaledes som samme nå er indhegnet af Ager og eng». Underbruket var med andre ord blitt fullstendig integrert i gården. Og om sognegrensene var endret eller gården feilplassert lå gården nå utvilsomt i Rakkestad sogn.

Noen nærmere plassering var det tilsynelatende ikke mulig å bestemme, før det økonomiske uføret til Jens Hansen Gudim gjorde at navnet igjen flyter opp i kildene. I 1854 ble Gudim delt for fjerde gang i Jens’ tid. Denne gangen fradelte han stykket sør for tunet mellom den allerede fradelte Hestehagen langs sideveien ned til Flatstad i øst og Mjørud i vest. Og stykket ble kalt Tingbergjordet.

Navnet Tingberg knytter an til institusjonen bygdetinget, som kan føres tilbake til det gammelnorske kongedømmets bestrebelser på å styre Norge med bøndene. Slik stedfestes dette kombinerte organet for statlig styring av bygde-Norge og bygdekommunale selvstyreorganet kloss inntil et sentrum for før-kristen gudsdyrking, Gud-heim. Selve tingberget var vel helst høyden der bygdetunet finnes i dag? Poetisk nok ser dermed rådhuset i Rakkestad ut til å være plassert på grunnen til gården som var navngitt etter dets eldgamle motstykke.

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , | 2 kommentarer

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.