Posts Tagged With: mølle

En gammel takst fra Mjørudmølla

Branntakstprotokollen

På Statsarkivet i Oslo ligger det en tykk, loslitt protokoll over lensmannens branntakster for Rakkestad. Den lå opprinnelig i lensmannsarkivet, men ble for en del år siden plukket ut derfra og lagt i arkivet til Norges brannkasses. I protokollen finner vi beskrivelser, ofte detaljerte, av næringsbygg i Rakkestad mellom 1846 og 1909 og deres inventar. Også husene på ett og annet gårdsbruk er tatt med.[1]

1873

Vi kan trekke ut et eksempel fra Mjørud som viser hvordan den gamle mølla der i 1873-74 omdannes fra en mer eller mindre tradisjonell bygdemølle til en moderne industribedrift. Det var Anne Johanne Olsdatter (1853-1939) og Johan Anton Kristensen (1848-1910) som tok ut branntakst på møllebruket i forbindelse med at de overtok Mjørud fra hennes bror i 1873.

folio 121b

folio 121b

Mølla var oppført i én etasje med røst i retning øst-vest og var 7,5 m lang og 9,1 m bred, 4,0 m høy til takskjegget og derfra 3,0 m til mønet. Bygningen var reist i bindingsverk, kledt med bord utvendig og hadde fem vinduer og en enkelt og en dobbelt dør. Taket var for en del tekt med tegl og ellers med bord. Det hele balanserte på en 2,8 m høy grunnmur i vest mot elva og seks røyser på 2,8 til 1,1 m i øst. En tømmerbro gjorde bygningen landfast og fra første etasje gikk en trapp opp til røstetasjen, hvor en heiseanordning lettet møllerens arbeid.

I nordenden av møllehuset var et tilbygg med tørkehus under bygging. Det var i bindingsverk på 6,9 x 4,2 m og 2,2 m til takskjegget med skråtak, kledt og tekt med bord. Selve tørkeplassen var en tørkeplate på gråsteinsmur med en mursteinspipe over som strakte seg 0,3 m over taket og forlenget med et 0,9 m høyt jernrør. Det hele ble taksert til 1010 spd.

folio 122

folio 122

I tillegg til to sammalskverner, taksert til 120 og 130 spd, fantes en siktekvern taksert til 160 spd. Alt ble drevet av tre kvernkaller. Så langt er det lite annet enn siktekverna som peker seg ut.

1874

Året etter viser en ny takst at mye arbeid var lagt ned og nye maskiner kjøpt inn. Økt krafttilgang ble sikret ved at de tre kvernkallene ble supplert med et stort og et lite vannhjul, med diametre på henholdsvis 3,1 og 1,8 m. Der kvernkallene stod i direkte forbindelse med sine kverner, ble kraften fra vannhjulene overført fra gravhjul til loddrette jernstag via vinkelgir. [2] Fem vannrenner forsynte de fem kraftkildene, og fremdeles var det én maskin til hver kraftkilde. Maskinene var tre sammalskverner (to fra Trondheim og én fra England) til henholdsvis 150, 160 og 180 spd og to siktekverner (én fra Trondheim og en fra Frankrike) til henholdsvis 190 og 300 spd. Antakelig var de norske maskinene de samme som ble nevnt året før, mens de fra England og Frankrike var nyinnkjøpte.

Kraftoverføring fra vannhjul. 1. vannhjul, 2. aksel, 3. gravhjul, 4. krondrev, 5 kvern (gjengitt uten tillatelse fra Dansk Mølle Forum)

Nå var det blitt innredet møllerstue med jernovn i mølla. I tørkerommet holdt en murer på med å mure opp et ekstra tørkested med mursteinspipe og jernrør over taket. Bordtaket skulle byttes med teglstein. Den samlede taksten var mer enn doblet til 2550 spd. Det samme gjaldt sannsynligvis møllas kapasitet.

Epilog

10 år senere ble mølla tatt ned og gjenreist, dobbelt så stor. Den brant i 1898, og alt maskineriet gikk tapt. Takket være brannforsikringen var det imidlertid mulig å sette opp nytt. I 1908 brant mølla på nytt. Møllene var utsatt for brann, neddynget som de var av lett antennelig melstøv og gnister fra kvernende stein. Mølla ble igjen gjenreist, men tiden var løpt fra vassdrevne bygdemøller, og en ny elektrisk mølle ble reist ved Rakkestad stasjon.

Se også Kaaen sag og mølle på historielagets hjemmesider.


[1] SAO/A-11366 1846-1959, F Branntakster, Fa Branntakstprotokoller 1, 1846-1959, L0001 Branntakstprotokoll, 9.2.1946-27.7.1909

[2] Sigurd Grieg, «Kvernkall og mølle», i Volund, Teknisk museums årbok 1960, s. 9-45; Gulbrand Gulbrandsen, G. (1969) «Kornmaling gjennom tiderne», i Volund, Teknisk museums årbok 1969, s. 9-156. Se også http://millstone.no

Advertisements
Categories: Uncategorized | Stikkord: , , | Legg igjen en kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.